Etterutdanningskrav - lovkrav og myndighetskrav

Arbeidsgivers plikt til å lære opp sitt helsepersonell

Helsepersonellets plikt til å gjennomgå opplæring

1. Kommuner

Helse- og omsorgstjenesteloven gjelder for samtlige kommuner i Norge. Lovens kapittel 8 har krav som gjelder for både kommunene (arbeidsgiverne) og helsepersonellet selv.

Nevnte kapittel 8 krever for det første at kommunene sørger for undervisning og videre- og etterutdanning av alt sitt helsepersonell, og for det andre at helsepersonellet selv tar del i videre- og etterutdanningen som er nødvendig for å holde faglige kvalifikasjoner ved like.

Kravet om etterutdanning omfatter ajourføring, supplering og komplettering av kunnskap og ferdighet som i hovedsak skal være tilegnet gjennom den helsefaglige grunnutdanning, herunder kunnskap om regelverket. Kravet om videreutdanning innebærer et krav om å formidle kunnskap som skal gi helsepersonellet høyere kvalifikasjoner utover nivået på grunnutdanningen.

Etter- og videreutdanningskravet omfatter opplæring og oppdatering i forhold til regelverket som regulerer virksomheten, slik at helsepersonellet ikke gjør feil fordi de ikke kjenner til hvilke regler som gjelder. Det er etter loven ikke tilstrekkelig å overlate til det enkelte helsepersonell å sørge for slik ajourføring innenfor sitt fagfelt. Arbeidsgiver har et selvstendig ansvar for å legge forholdene til rette (nødvendig fri og økonomisk støtte) for blant annet fagdager, kurs og konferanser. Nødvendig videre -og etterutdanning er både en rettighet helsepersonellet har krav på, og en plikt de etter loven må oppfylle.

De to sentrale bestemmelsene om dette er helse- og omsorgstjenesteloven §§ 8-1 og 8-2:

§ 8-1. Undervisning og praktisk opplæring
Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens medvirkning til undervisning og praktisk opplæring.

§ 8-2. Videre- og etterutdanning
     Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, får påkrevd videre- og etterutdanning.

     Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning.

     Personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, plikter å ta del i videre- og etterutdanning som er nødvendig for å holde faglige kvalifikasjoner ved like.

     Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om videre- og etterutdanningen.

Kravene til etter- og videreutdanning i helse- og omsorgstjenesteloven må også sees i sammenheng med kravet til at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har et systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i et styringssystem (interne kontrollsystem), slik det følger av § 3-1 tredje ledd og § 4-2:

§ 4-2. Kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd, herunder krav til politisk behandling av kvalitetskrav i kommunestyret eller annet folkevalgt organ.

I Kvalitetsforbedringsforskriften er det gitt slik forskrift som angitt i bestemmelsens andre ledd, se punkt 3 nedenfor. Helsestasjonsforskriften § 3 tredje ledd fastslår det at den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med Kvalitetsforbedringsforskriften.

2. Sykehus (helseforetak) og private foretak

Spesialisthelsetjenesteloven gjelder for spesialister og virksomhet som yter spesialisthelsetjenester i Norge Dette omfatter både den offentlige og den private spesialisthelsetjenesten, uavhengig av hvordan tjenestene er finansiert. Enkelt sagt er spesialisthelsetjenester den type helsetjenester som ikke omfattes av det kommunale ansvaret.

Spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 er den sentrale bestemmelsen som pålegger arbeidsgivere å sørge for opplæring og etter- og videreutdanning av sitt helsepersonell. Den gjelder for offentlige og private sykehus (helseforetak), private spesialisthelsetjenester og tannhelsetjenester:

§ 3-10. Opplæring, etterutdanning og videreutdanning
Virksomheter som yter helsetjenester som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.

Kravene til etter- og videreutdanning i spesialisthelsetjenesteloven må også sees i sammenheng med kravet til at spesialisthelsetjenestens har et systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet i et styringssystem (interne kontrollsystem), slik det følger av § 2-1a fjerde ledd og § 3-4a:

§ 3-4 a. Kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet
Enhver som yter helsetjenester etter denne lov, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første ledd.

I Kvalitetsforbedringsforskriften er det gitt slik forskrift som angitt i bestemmelsens andre ledd, se nedenfor.

3. Felleskrav for alle arbeidsgivere i helsetjenesten – styringssystem (internkontrollsystem)

Helsetilsynsloven § 5 krever at alle arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten har et aktivt internkontrollsystem:

§ 5. Plikt til å opprette internkontrollsystem og tilsyn med at det føres internkontroll
     Enhver som yter helse- og omsorgstjenester, skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter.

     Statsforvalteren skal påse at alle som yter helse- og omsorgstjenester, har etablert et internkontrollsystem i samsvar med kravene i første ledd.

     Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll etter første ledd.

Ved for eksempel et tilsynsbesøk fra helsemyndighetene (Statsforvalterne og Statens helsetilsyn), eller et revisjonsbesøk ved en intern forvaltningsrevisjon, er det viktig at kommunene/ sykehusene kan dokumentere at de har latt sitt helsepersonell få den nødvendige undervisning, og videre- og etterutdanning som lovgivningen krever. Dette inngår i kravet til å ha et aktivt internkontrollsystem.

Vårt tilbud er like viktig for dere som nylig har hatt tilsynsbesøk og fått kritikk for mangler ved opplæring i regelverket som gjelder, som for dere som ønsker å komme slik kritikk i forkjøpet.

Ved å benytte Helseadvokatens tilbud får helsepersonellet hevet kompetansen innen nødvendige lover og regler, samtidig som kommunen får dokumentasjon for at de har gjennomført påkrevede internkontrolltiltak de ved lov er pålagt.

4. Kvalitetsforbedringsforskriften § 5 – Krav til oversikt og dokumentasjon

I Kvalitetsforbedringsforskriften, som gjelder for samtlige kommuner, sykehus og private helseinstitusjoner i Norge, er plikten som hviler på arbeidsgivere til å sørge for å ha en dokumentert oversikt over regelverket, samt sørge for opplæring og evaluering i kunnskap om lover og regler tydelig beskrevet i § 5:

§ 5. Omfang og dokumentasjon
     Styringssystemet, jf. pliktene § 6 – § 9, skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

     Hvordan pliktene etter denne forskriften etterleves, skal dokumenteres i den form og det omfang som er nødvendig ut i fra virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse.

     Dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig.

Dette krever at kommunen har en skriftliggjort dokumentasjon, noe Helseadvokaten har skreddersydd.

Kvalitetsforbedringsforskriften § 6, § 7, § 8, og § 9 fastsetter eksplisitte krav om opplæring i regelverket som ledd i henholdsvis arbeidsgivernes planlegging (§ 6), gjennomføring (§ 7), evaluering (§ 8), og korrigering (§ 9) av sitt internkontrollsystem, slik vist nedenfor.

4.1 Kvalitetsforbedringsforskriften § 6 – Plikten til planlegging av opplæring i regelverket

Plikten til planlegging av opplæring i regelverket fremgår av § 6 bokstav c):

§ 6. Plikten til å planlegge
     Plikten til å planlegge virksomhetens aktiviteter innebærer følgende oppgaver:
     a) ha oversikt over og beskrive virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt og hvordan det skal arbeides systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten
     b) innhente tilstrekkelig informasjon og kunnskap til å kunne planlegge og gjennomføre oppgavene
     c) ha oversikt over relevant regelverk, retningslinjer og veiledere, og planlegge hvordan dette skal gjøres kjent i virksomheten
     d) ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og områder hvor det er behov for vesentlig forbedring av kvaliteten på tjenesten og pasient- og brukersikkerheten
     e) planlegge hvordan risiko som beskrevet i § 6 d kan minimaliseres og særlig legge vekt på risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt
     f) ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring
     g) ha oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Helsedirektoratet har utdypet kravet ytterligere i Rundskriv IS-2017-2620 (IS-2620) av 13.6.2017 (se uthevet område):

Veiledning til § 6 bokstav c

Øverste leder må sørge for at relevant regelverk, retningslinjer og veiledere ligger til grunn for virksomhetens planarbeid, at det er kjent for medarbeiderne og at det er lett tilgjengelig.

Nasjonale faglige retningslinjer, veiledere, faglige råd og anbefalinger er ikke rettslig bindende på samme måte som lover og forskrifter. De beskriver det helsemyndighetene har definert som faglig forsvarlig praksis, og gir støtte til hvordan regelverk skal tolkes og hvordan man bør prioritere i tråd med vedtatt politikk for helse- og omsorgstjenesten.

I tillegg til generelle krav og anbefalinger, kan det være hensiktsmessig å utarbeide egne krav til kvalitet for å møte forventninger fra brukere og myndigheter. Dette kan for eksempel være krav til service, ventetider og behandlingskrav som går lengre enn det som kreves i lover og forskrifter, men som virksomheten fastsetter som følge av forventninger fra brukere og myndigheter. Innholdet i regelverk, retningslinjer, veiledere og egne krav bør være integrert i virksomhetens rutiner og arbeidsprosesser og tilgjengelig i medarbeidernes daglige arbeidsflater.

Virksomheten må ha rutiner for å følge med på, fange opp og implementere endringer i regelverk. Implementering handler både om å oppdatere virksomhetens egne rutiner og også å sikre at praksisen i virksomheten faktisk endres.

4.2 Kvalitetsforbedringsforskriften § 7 – Plikten til gjennomføring av opplæring i regelverket

Når det gjelder plikten til å gjennomføre opplæringen fremgår den av § 7 bokstav b):

§ 7. Plikten til å gjennomføre
     Plikten til å gjennomføre virksomhetens aktiviteter innebærer følgende oppgaver:
     a) sørge for at virksomhetens oppgaver, organisering og planer er kjent i virksomheten og gjennomføres
     b) sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet
     c) utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
     d) sørge for at virksomhetens medarbeidere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes
     e) sørge for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende.

I Helsedirektoratets Rundskriv IS-2017-2620 (IS-2620) av 13.6.2017 utdypes dette kravet ytterligere:

Veiledning til § 7 bokstav b

Medarbeidere i virksomheten skal ha tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å utføre jobben sin på en faglig forsvarlig og god måte. I kravet ligger det en forutsetning om at kompetansebehovet kartlegges, at det rekrutteres personell med nødvendig kompetanse og at alle medarbeidere får tilstrekkelig opplæring og etterutdanning. For å lykkes med endring og forbedring er det også nødvendig at medarbeiderne har kompetanse i forbedringsarbeid. Det er øverste leders ansvar å sørge for at det er etablert et system for å sikre nødvendig kunnskap og kompetanse hos medarbeiderne.

Kjennskap til regelverket vil i noen grad inngå som et ledd i de ulike profesjonenes utdannelse.

Hvilke krav til kunnskap om regelverket de enkelte har behov for vil derfor variere. Den enkelte medarbeider har også en selvstendig plikt til å holde seg oppdatert innen sitt fagområde. Videre må de ha god tilgang til og kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer, andre relevante retningslinjer og veiledere samt til virksomhetens styringssystem.

(…)

Begrunnelse

Bestemmelsen er en videreføring av tidligere forskrifts krav om at virksomheten skal sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten, sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet, samt om virksomhetens internkontroll. Plikten omfatter nå også relevante retningslinjer, veiledere og styringssystem (se merknad til § 6 bokstav f).

Tilgang til og kunnskap om nasjonale faglige retningslinjer, andre relevante retningslinjer, veiledere og styringssystem er nødvendig for at virksomhetene kan oppfylle kravet til forsvarlighet og kravet om å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Det vises for øvrig til spesialisthelsetjenesteloven § 3-10 som slår fast at virksomhet som yter helsetjenester skal sørge for at ansatte gis opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig. Det samme følger av helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 8.

4.3 Kvalitetsforbedringsforskriften § 8 – Plikten til å evaluere sine aktiviteter

Plikten arbeidsgivere har til å evaluere sine aktiviteter som ledd i internkontrollen fremgår av § 8, se særlig b) og c):

§ 8. Plikten til å evaluere
     Plikten til å evaluere virksomhetens aktiviteter innebærer følgende oppgaver:
     a) kontrollere at virksomhetens oppgaver, tiltak, planer og mål gjennomføres
     b) vurdere om gjennomføringen av oppgavene, tiltakene og planene er egnet til å etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
     c) evaluere om iverksatte tiltak ivaretar kravene i helse- og omsorgslovgivningen
     d) vurdere virksomheten på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer
     e) gjennomgå avvik, herunder uønskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges
     f) minst en gang årlig systematisk gjennomgå og vurdere hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.

I Helsedirektoratets Rundskriv IS-2017-2620 (IS-2620) av 13.6.2017 utdypes dette kravet ytterligere:

Veiledning til § 8 bokstav b

Øverste leder har ansvaret for at virksomheten vurderer om oppgaver, tiltak, planer og målinger blir gjennomført på en forsvarlig og systematisk måte, i henhold til lovgivningen, og om det har ønsket effekt. Dette forutsetter kunnskap om hvordan oppgaver utføres i virksomheten, og oversikt over hvilke krav som stilles i regelverk, retningslinjer og styringskrav. Det er viktig med gode kilder som kan brukes til å evaluere effekten av de gjennomførte oppgavene.

Virksomheten må forholde seg aktivt til lokal statistikk og informasjon om egen virksomhet. Videre må virksomheten følge med på nasjonal statistikk, som sier noe om egen virksomhet sammenlignet med andre, og ulike former for informasjon som kan brukes som grunnlag for læring og forbedring. Hvilke kilder som vil være relevante avhenger av type virksomhet og tjenestene som ytes.

Medarbeidere må kjenne til kravene som stilles i regelverk, retningslinjer og styringskrav som er relevante for deres arbeidshverdag. Det må legges til rette for at medarbeiderne gir tilbakemelding til ledelsen om oppgaver, tiltak eller planer som ikke løses på en hensiktsmessig måte.

4.4 Kvalitetsforbedringsforskriften § 9 – Plikten til å korrigere uforsvarlige og lovstridige forhold

Etter at arbeidsgiveren har planlagt, gjennomført og evaluert, plikter de å korrigere uforsvarlige og lovstridige forhold (lukke avvik), slik § 9 fastslår. I tillegg kreves det at ledelsen iverksetter korrigerende tiltak slik at helse- og omsorgslovgivningen etterleves, og at rutiner og prosedyrer forbedres for å hindre at svikt, feil og avvik skjer igjen.

§ 9. Plikten til å korrigere
     Plikten til å korrigere virksomhetens aktiviteter innebærer følgende oppgaver:
     a) rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold
     b) sørge for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen etterleves, inkludert faglig forsvarlige tjenester, og at systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjennomføres.
     c) forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

I Helsedirektoratets Rundskriv IS-2017-2620 (IS-2620) av 13.6.2017 utdypes dette kravet ytterligere:

Veiledning til § 9 bokstav a

Eksempel på uforsvarlige og lovstridige forhold
Eksempel på uforsvarlige og lovstridige forhold kan være svikt i rutiner og arbeidsprosesser, mangel på etterlevelse og prosedyrer. Det kan være relatert til pasientskader, klager fra pasienter eller pårørende, bekymringer som meldes fra ansatte eller informasjon som viser uønsket variasjon i tjenestene.

Andre eksempler på forhold som bør rettes opp, men som ikke nødvendigvis er direkte uforsvarlig eller lovstridig, er sviktende kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient/bruker og ventetid.

Det er en ærlig sak om rutinene for opplæring og etter- og videreutdanning av helsepersonellet har sviktet, og dette blir avdekket gjennom avviksrutiner, eller først ved et tilsyn. Helseadvokaten gjennomfører mange fagdager, kurs og opplæring for kommuner mv som er pålagt å lukke avvik.

Oppdragsgiver kan få særskilt tilpasset dokumentasjon fra Helseadvokaten som kan benyttes rett inn i internkontrollsystemet som dokumentasjon for lukkingen av avviket, og som forebyggende tiltak for å unngå at samme svikt skjer igjen.

Ekstra varig og omfattende effekt av et opplæringstiltak oppnår kommunen når den kan la alt sitt helsepersonell få ta del i opplæringen, og repetert den, gjennom tilgang til de unike digitale opptak i etterkant som Helseadvokaten har utviklet.

5. Helseadvokatens tilbud om opplæring, etter- og videreutdanning – med digitalt opptak tilgjengelig i etterkant!

Helseadvokaten har utviklet et unikt tilbud til kommuner, sykehus, organisasjoner og andre som ønsker opplæring, etter- og videreutdanning av sitt helsepersonell. I tillegg til en fagdag med Bjørnar Eilertsen, får dere tilgang til et digitalt opptak av hele kurset, som dere kan se et ubegrenset antall ganger i påfølgende 30 dager!

Dette gir helsepersonellet mulighet til å kunne se deler av foredraget på nytt (!) når de vil, så mange ganger de vil, i ferdig indeksert format.

Og det gir arbeidsgiveren mulighet til å la absolutt alle ansatte kunne få se hele fagdagen, også de som ikke kan frispilles selve fagdagen eller hele fagdagen, de som er syk/ er borte med sykt barn, eller de som er på permisjon (svangerskaps-, utdannings-, velferdspermisjon) eller på ferie. Det er viktig for at arbeidsgiveren skal oppfylle lovkravene til opplæring og etter- og videreutdanning for alle sine ansatte. En slik lokal fagdag med opptak gir også arbeidsgiveren et helt nytt verktøy i planleggingen, som gir større fleksibilitet. Det er ikke lenger så kritisk at alle møter opp på den fysiske fagdagen, siden hele innholdet blir tilgjengelig digitalt i én måned i etterkant.

Personlig ansvar for helsepersonellet
Helsepersonellet har et personlig ansvar for at hun/han oppfyller alle krav i helsepersonelloven, og konsekvenser av feil, misforståelser og manglende kunnskaper rammer derfor dessverre (også) helsepersonellet selv. Helsepersonell er man allerede fra man er student, og i hele studentperioden. Praktiserende helsepersonell er underlagt loven, enten man har autorisasjon eller lisens, eller man opererer som uautorisert helsepersonell.

Uautorisert helsepersonell er man hvis man yter helse- og omsorgstjenester på vegne av for eksempel en kommune eller et sykehus, uten av man har formell autorisasjon som helsepersonell.

Konsekvensene av å trå feil kan i ytterste fall bli dramatiske for helsepersonellet, og man risikerer reaksjoner fra helsemyndighetene i form av advarsel, begrensning av autorisasjonen, og i ytterste fall tap av autorisasjonen med det yrkesforbudet noe slikt innebærer. Ved mer alvorlige feil risikerer helsepersonellet også reaksjoner fra politi og påtalemyndighet. Helsepersonell er også utsatt for reaksjoner fra andre tilsynsorganer som for eksempel Folkehelseinstituttet, Datatilsynet og Diskrimineringsnemnda.

Lover og regler er vanskelig å forstå – og ofte ganske “tørt” og uoversiktlig

Grensene for hva man kan og ikke kan eller bør gjøre i det daglige er ofte vanskelig å selv lese ut av lovgivningen. Lover og regler kan være vanskelig å forstå, vanskelig å se i sammenheng med andre bestemmelser, de kan være vage og tvetydige, og fremstå som veldig tørt og lite motiverende. Dessuten skjer det stadig lovendringer, kommer nye forskrifter, eller faller nye dommer. Det man har lært på et tidspunkt, må derfor oppdateres med jevne mellomrom.

Det holder heller ikke å være en god advokat for å hjelpe helsepersonellet – man må også ha gode pedagogiske evner for å inspirere og lære bort noe til andre.

Hos Helseadvokaten slipper du å bekymre deg om alt dette. Helseadvokaten kjenner helsepersonellets hverdag, og dermed fallgrubene lovgivningen representerer, og er stolt av å få meget gode tilbakemeldinger på våre kurs, fagdager, kongresser og andre bidrag. Ta en titt på våre “Testamonials”, og se selv!

Det er også viktig å ikke glemme å anvende mulighetene i lovgivningen til beste for pasientene, slik at pasienter, brukere, pårørende og andre får en mest mulig positiv opplevelse hos dere.

Helseadvokaten anbefaler alle kommuner og andre oppdragsgivere å innarbeide nødvendig faglig oppdatering i juridiske rammevilkår, som en del av internkontrollrutinene. Ta kontakt så løser vi det i fellesskap i akkurat deres kommune.

Om Helseadvokaten
Helseadvokaten har i en årrekke bistått utdanningene med grunnopplæringen i nødvendig helsejuss for ulike typer helsepersonellstudenter, og bistått erfarent helsepersonell med etter- og videreutdanning rundt i kommunene, på sykehus etc. Han samarbeider løpende med erfarent og meget høyt kvalifisert helsepersonell og helseinstitusjoner for å holde lærebøker og vårt kursmateriell oppdatert.

Det er ingen vesentlige begrensninger i hvilke temaer innen helsejussen Helseadvokaten kan bistå med, og har erfaring fra de aller fleste helserettslige områder som involverer både den kommunale helse- og omsorgstjenesten, spesialisthelsetjenesten og private helsetjenester.

På den måten bidrar kommunene til å gi faglig trygghet for helsepersonellet i deres daglige virke, gode helsetjenester til pasienter og brukere, og at kommunene, sykehus mv selv får en god oversikt og god dokumentasjon som kan benyttes ved tilsynsbesøk fra myndighetene. Helseadvokaten har utviklet dokumentasjon, skjematur mv som våre kunder kan benytte rett inn i sitt interne kvalitetsforbedringssystem (interne kontrollsystem).

Noe du lurer på – ta kontakt!
I samarbeid med kommuner, sykehus og andre kursarrangører skreddersys innholdet på fagdager, kongresser og kurs, slik at deres kommune og andre får svar på de spørsmål dere har, og fokus på akkurat det som dere har behov for. Har du noen spørsmål til oss, finner du svar på ofte stilte spørsmål på vår FAQ-side. Ønsker dere å holde av en dag hos Helseadvokaten til en mulig fagdag, gjør dere det helt uforpliktende i Reservasjonskalenderen. Dere også få tilgang til den digitale versjonen av Norges største helserettslige jusswebinar – “Det du gikk glipp av under korona, og litt til…”.

Ta kontakt så kan dere gjerne få en «inspirasjonsliste» med eksempler på hvilke temaer en fagdag kan inneholde. Benytt gjerne vårt Kontaktskjema.

Hurtigvalg:

Etterutdanningskrav - helsepersonell

Arbeidsgivers plikt til å lære opp sitt helsepersonell

Helsepersonellets plikt til å gjennomgå opplæring